HØST, damn it!

Long time no blog! Og det har jo sine naturlige årsaker. Etter å ha landa på Gardermoen mandag den eh... (husser itte dato`n.. men er det så nøye a?) bar det rett på jobb! Bare jobb, itno bloggings eller ferie "for the wicked"!
Det var en knalltur! Mye opplevelser på noen korte 2 uker.
Egentlig kunne jeg trengt en ferie etter den der ferien! Men sånn gikk det altså ikke. RETT tilbake på jobb. Veldig enkelt egentlig? PC`n jeg bruker i jobb hadde tatt kvelden i løpet av ferien. Etter ett par dager med meningløs "support" på øret, så tok undertegnede en sjefsavgjørelse. Vi dropper support, og ringer dataguden! (Ja vi HAR en sånn der jeg jobber. Han holder til bare eh... 3 timer unna med bil, but what the hell...)
Suste ned og fikk fiksa pc`n. Og dermed daua BILEN! Iallefall dynamoen på den. Heldigvis gikk det på garantien, men dermed ble enda noen dager oppspist av trøbbel! Dagen etter var det fredag den 13, så da fant jeg det tryggest å holde meg heme! Det var forøvrig IKKE vanskelig, da jeg ikke hadde noen bil! *stønn*
Jeg hadde iallefall en pc som funka da.
Siden har det vel egentlig gått slag i slag!

Ser utgjennom vinduet her at sommeren har gått veldig fort i år. Det er blitt høst mens jeg har stressa rundt og tenkt på helt andre ting. Jeg BURDE vel ha tatt hintet da det ble kaldt å gå i sandaler? Eller da jeg måtte skrape is av frontruta på bilen?
Og nå har jeg jaggu meg begynt å FYRE også!
Så, JA! Jeg tror jeg må innse og erkjenne at det er blitt høst! (lurt... sånn før vinteren kommer liksom :s )
Nå kan jeg ikke fordra snø. Og kulde gjør meg, eh... ja FRØSIN! (jeg HATER å fryse!)
Men når en nå engang bor i detta landet, der vi kun har TO årstider, sånn EGENTLIG, altså hvit vinter, og grønn vinter.. så får en vel bare prøve å gjøre det beste utta det.

Jeg trøster meg med at snøen for det meste kommer ferdigmåka hos meg etter at jeg flyttet til andre siden av elven. KAN det ha noe med hvem som brøyter snø tro?
Jeg vet også at med litt bjørkved kan det bli riktig så koselig her. Dessuten stakk jeg innom "Løten lys" for ettpar uker siden. Ikkeno er som nydelige levende lys!
Og i kveld blir det spicy tacosuppe!

God Høst!

LITAGO - Kuene Bestemmer

Ey! Denne gang er det kuene som bestemmer Semesterets Smak. Men vi kan så klart være med å avgjøre både smakene de kan velge mellom og ikke minst: Vi kan påvirke valgene deres underveis.
Besøk kuene her


MÅTTE bare poste denne!
Fiiiiine møh!

Bling bling plong!

Gåte:
Hva blinger og plinger som fanden i helvette og gjør deg helt ør i hodet og gjør så du vurderer på å ta ett celsius 43 selvmord i sola?

Svar:
To busslaster med japanere som går amok på en haug med slotmaskiner med hysterisk hengivenhet.

Spørsmålstilling:
Hvorfor i POKKER må japanere bestandig trave rundt i flokk og være mer inpåslitne og "pushy" enn mygg???


Gudbrutle!

:s

Back i Tinseltown!

Etter å ha fått med oss "Gunfight in OK Corral" der man kan konstantere at det er en "blur" linje mellom rett og galt...
Samt en mer gøyal oppsetning med gunfight som tema, så satte vi oss igjen i bilen. Nok en lang kveld/natt/morgen på oss. Må innrømme det går litt RedBull og diverse slektninger av denne sånn for å holde oss våken. Jada jeg VET det går an å stoppe og hvile, men vi er da itte borti her for å HVILE! :p
Vi fikk med oss Hoover Dam by night. Ble endatil stoppa som sånn der "random" før vi fikk kjøre inn i område. Døm ble kjapt ferdig med å sjekke oss. Det ER mulig det at vi hadde trøbbel med å få åpna panseret på mustangen, forsøket på å påprakke vaktene passene våre med hysterisk lykkelige og naive glis, samt vårt blånde hår gjorde at de konkluderte med at vi umulig kunne ha plassert ei bombe no sted! :s
Imponerende var uansett anlegget! Skulle ha sett det i dagslys. Men nå er mustangen levert! *vræl* VIL HA DEN MED HJEM!!
Vi sjekka innpå "Main Street Station ved 0500 tiden på morraskvisten. Kom ikke inn på rommet med en gang, så vi tok hver vår Coors Light til frokost! Det var ærlig fortjent!
Da vi kom inn på rommet ved 0800 tiden var det bare å hoppe i dusjen og rett i seng. Der ble vi liggende som daue sild. (eller kadaver?)
Og der ble vi LENGE. Men vi kravla oss opp etterhvert. Vi slo sammen frokost, lunsj og middag sånn ca klokka 1800. Undertegnede oppdaga sushi på menyen på hotellet! DIGG!
Vi har tusla en runde i Freemont Street. Kjapp tur på hotellet for litt avkjøling og blogging! :D

Ok...
Thats enough for this time!

On the road again

Søndag formiddag var det på tide å forlate Fort Worth Stockyards og Miss Molly med Paula og Pam.
FOR noen herlige damer! Digger dem! Takk og lov for at vi fant dem. Har fått noen minner jeg aldri kommer til å glemme!
Skal også sørge for å holde kontakten med de damene.
Klokka var vel rundt 12 på formiddagen da vi lasta inn i Mustangen, senket taket og døtta hatten på hodet og solbrillene på nesa. For ikke å snakke om å bade aldri så lite i sunblock! (pokkers pinglehud!)
Ny lang dags ferd mot natt. Målet var Tombstone i Arizona. Dermed var det duket for en anna rute tilbake til Las Vegas. Interstate 20 og 10 holdt mesteparten av vegen. Iallefall til Benson. Og da var det kun 30 min igjen til Tombstone.
Dæven å jentene kan "kick some ass" når vi setter oss bak rattet! Med god hjelp av mustangen så klaaaart! (elsk!!!)
Uansett... i veg bar det! Ut av Fort Worth og inn på "The interstate"
Ble lang dags ferd mot natt. Og dag. Men vi kom fram. Og hoppa i seng! *snork*
Uansett.. nå sitter vi på ett motelrom i Tombstone. Skal få med oss "The gunfight of OK Corral" før vi vender nesa mot Las Vegas i morgen. Vi idiotene SOV OVER hele greia i dag! Men det er kanskje ikke så rart etter sånn ca 14 timer on the run.
Iallefall så viser kartet ruten vi kjørte i går/natt.

ONE tired hoe!

Jeg nevte Miss Mollys Hotel ja?
Og at det er en gammel bordell? Whatever. Det ER en gammel bordell. Vertinnen på hotellet vet å bruke dette i markedsføringen! KULT og smart trekk!
Hver lørdag kler hun og noen flere seg ut som "old style western hoe`s" og workin`the streets. Mens de deler ut visittkort til folk som spør. Og folk SPØR!
Denna lørdagen fikk damene ett par ekstra å dolle opp gett! POFFFFFF, så hadde Madam 2 norwegian girls i stallen!
Madam, aka Miss Molly, aka Paula er en racer på å få jenter til å se godt ut!
Her var styling på høgt nivå. Krølltang, løsvipper og knallrød leppestift. Og høge hæler. ( au!)
Jeg må si ble rimelig overrasket over mottakelsen allerede da vi gikk ut døra. ALLE glodde og smilte. Og ville ta bilder. Skal vedde på at etter denna ferien her finnes undertegnede på MANGE flere feriebilder enn sine egne! Thats for sure!
Både amerikanere, japanesere, minst en tysker. ørten stykker som påstår de har norske aner, samt en gjeng indiske damer får plotta inn "the hoes" i sitt album!
Det er også rimelig festelig å se hva slags blikk man får. De ALLER fleste mannfolka smilte og likte det tydeligvis. Og flørtet. Giftering eller ei hadde vist ingen betydning.
Jeg innser at menn er jegere. De slutter ALDRI å jakte, iallefall ikke med øynene. Sånn er det bare. Så var det damene da. De kan vi dele i to forskjellige grupper. Den ene gruppen digga greia rått, tok masse bilder og ønsket de kunne gjort det selv. Den ANDRE gruppa derimot... det er de som har øyne som kan drepe og ønsker deg "six feet under" Jeg gjetter på at det er den SISTE gruppa som ikke stoler på partneren sin! It sucks! Men ikke mitt problem.
Jeg må innrømme at gammaldags western horeantrekk er bra for selvtillitten! Penger tjente jeg å! Men BARE på å smile søtt og ta imot en drink!
Dobbelt inntjening! *flire*
Men NUH er Miss Tiffany (undertegnede) sliiiten! Gikk barbeint rundt i gatene siste par timene! "My feet was killing me!"
Nå tror jeg det blir senga gett!

Nite ya all!

Buffalos and roadtrip!

Første (og hittil eneste) natta i Las Vegas var vi på Buffalo Bill`s Casino and Resort. Billig og knalltøft!
Men de hadde blingsa no innmari når de reklamerte for avstanden til sentrum. Eller... det ER jo mulig avstander og ikke minst TID borti høgget her er ænsleis enn i gamlelandet?
Det rååååsa hotellet viste seg å være mere rødt enn råååsa, men bassenget var fortsatt bøffelformet!
Må uansett takke en venn av venninna for "drivin`n taxi"
Kjempetrivelig fyr.
Noe av det første undertegnede trengte da hu kom til varmere strøk var å få fatt i sunblock!
Makan tel pinglehud en stakar er utstyrt med! *knurr*

Etter bøffelbad, hauger med slotmachines, litt søvn og en kopp kaffe dro vi for å hente bilen vi hadde bestilt. Ford Mustang Convertible baby!
Grå og sinna! HERLIG! Vil ha`n med hjem!!

Så var det igang med ROADTRIP!
Heiv oss ivei mot Utah i første omgang. Utah, St.George. Der har vi en felles venn som ble temmelig sjokka da han fikk øye på oss. Dakar!
Lyst til å bli med videre hadde han og. Men jeg sender`n ett postkort i morra til trøst! *hirrhirr*
Og omtrent HER og litt før det så nekta GPS`n vi hadde leid å funke mer!

Neste stopp var en liten søøøt plass som heter "Springdale"
Spiste middag på "Bits&Spur" og skjekket inn på "Bumbleberry Motell" etter at bartenderen fortalte at tunnelen vi skulle gjennom var stengt for natta.

Onsdags morra var det på`n igjen! Først frokost! Bumbleberry Pancakes. Makan tel porsjon. klarte vel kanskje halvparten.

"On the road again!"
Nesten presis kl 0800 dro vi fra Springdale og opp mot Zion Valley. Gjennom Arizona, røde fjell og sand bar det. Vi hadde ikke bestemt oss for noe stoppested, så da stoppa vi ikke i det hele tatt! Ett eller anna sted oppi fjellheimen der mente bilen at det passet å meddele oss at det var lurt med ett oljeskift!
Innmari enkelt gett. Null Car Rentals. Null bensinstasjon. NULL dekning på telefon. Ved Winona fikk vi omsider dekning på telefonhelvete! OG kontakt med service på Dollar Car-rental. Som mente det samme som meg. Bilen kom til å overleve. Og at folka i Las Vegas burde ha skjekka sånt. Inklusive GPS`n som slokna. Vi ble enige om p satse på oljeskift i Dallas. Og en ny gps i Winslow. Men Winslow hadde ikke sånt, så vi fikk bare en "good luck" Jaja...
Vår del av Route 66 startet i Flagstaff, AZ.
Route 66 er ikke HELT det samme som før. Døm har omdøpt den til Interstate 40.
Det bar videre gjennom New Mexico, for så videre over the state-line to Texas. Da var det snart natt gett!
Route 66 endte for vår del i Amarillo TX. Der tok vi Highway 287 nesten helt til Fort Worth Stockyards som var det bestemte stoppested. Utpå morraskvisten fikk undertegnede los og kjente lukta og nekta å stoppe før vi var der vi skulle være!
Har ikke snøring på hvor mange timer vi var på vegen. Vi fløy lavt gjennom flere tidssoner, så iallefall JEG gav opp rimelig fort!
Iallefall var vel klokka sånn ca 1100 Texastid når vi gikk inn for landing på favorittstedet vårt, Hotel Texas.
Sliiiten jah!
Men Hotel Texas var ikke som før gett...
Senga var ødelagt. Dørhåndtaket til badet var ødelagt. Telefon funka bare avogtil. Manglet lys i lampetter. SUR dame i resepsjonen. Og NULL internett! Iæck!
Lucky oss gikk ut for en "Happy Hour"
Bartenderen tipset oss om ett anna hotell som ei venninne drev. "Miss Mollys Hotel"
SNAKK om sted! Gammel bordell. Totalt autentisk Western Style. Aldri sett noe liknende. OG hu har internett! :D
Så etter EN natt på vårt fordums favorittsted så flyttet vi!
Etter å ha behørig installert oss, med kofferter og pc`er tok vi en miniroadtrip for å få fiksa oljen på gliset, samt bytta GPS`n til en som funka!
Men å finne fram til utleiefirmaet i Dallas var ingen enkel sak for ett par blåndiner uten GPS.
Iallefall ikke Norske blåndiner fra landsbygda! Vi spurte opptil flere om vegen. Blandt anna ett par uteliggere som fikk til mat den dagen. Men VI derimot måtte få mer hjelp!
Men vi fant det til slutt dah! Og oljen er fiksa, samme med GPS`n så turen tilbake til Fort Worth gikk adskillig lettere enn til Dallas.
Jeg er egentlig litt stolt av meg sjæl! Itte verst å lavær å få panikk når det går hundreogørti forskjellige veger rundt deg og du plutselig havner på plasser du aldri hadde drømt om! :s

Men DET skal USA ha! Når du først har rota det til for deg i trafikken, så har de fiksa det sånn at det er rimelig greit å angre på overilte handlinger! Undertegnede har ALDRI foretatt så mange U-svinger før blandt anna. Og det er LOV!
Vegsystemet funker som hakka møkk. Og er ikke så rigid som hjemme. Det som kan gjøre det trælete er mengden med trafikk. Iallefall om det har skjedd noe, "ahead."

Vi rakk uansett hemmat, (Miss Molly) til å IKKE å rekke å dusje!
Så kom en venn av meg innom med en anna venn. Dermed gikk vi ut. Og det var DER de 2 første Coors Light kommer inn i bildet!
Men uansett: det var kjempehyggelig p se Bulent igjen! Knall!

*stønn*
Damen har akkurat finni ut at 2 Coors light, 1 stk tequillashot, 1 Coors Light og 2 stk sweet thea-shot... "makes me dizzy" Særrriøst så trur jeg de to siste gjorde susen og gikk rett i fletta jeg ikke har!
Sjanglet opp på rommet og leter etter noe som står rolig. Sjanset på senga. Og her sitter jeg da altså. I ei bordellseng på "Miss Mollys Hotel"
Og skriver blogg. Klokken er 0136, but I aint sleepy! Bare ehem... litt animert! Skål! :D

Lang dags ferd mot natt...

...og Las Vegas...
Philadelphia Airport er slett ikke noe blivende sted, når man helst ville ha vært i en prepaid seng i Las Vegas. Thats for sure! Makan...
Klokka TIDLIG dro vi fra Bigriver Valley for å komme på Gardermoen i tide til å forhåpentligvis på seter ved siden av hverandre, min venninne og jeg. Måtte bestille hver for oss, siden vi ikke drar hjem samtidlig. Undertegnede må hjem på jobb! Ferien er oppbrukt etter første uka i august.
Vel, vel. Vi fikk god tid på Gardermoen og setter ved siden av hverandre. So long, all is good!
Take off 12:55 presis! Smooth ride meste av turen over. Men en ganske "bumby ride" når vi nærmet oss Philly. Vi landa greit synes nå vi. Noen bak i flyet hylte litt, men vi blonde vikinger kunne ikke FATTE å døm hylte for!
Ok, så var det noen mørke skyer, noen lyn og noe brak. Men så da lissom?
Uansett vi landa trygt på landjorda. Da vi skulle hente bagasjen etter imigrationcontroll så vart det stilt. Først. Så ble bagasjeutleveringa fullere og fullere. Av FOLK riktignok. Men NULL bagasje!
Døm påsto at de skulle starte å laste den når været ble bedre. DET tok tid. Men det kom til slutt. Vi fikk reskjekka bagasjen og eh... gikk to gate!
Jeg har ALDRI noensinne opplevd en mer kaotisk flyplass! Ikkeno funka!
Ok.. så sa de at det vi hadde vært ute i var 3 tornadoer. Men MÅ man frike fullstendig ut av bagateller da, hæh?
Vi ble sendt som noen jo-joer mellom gate`ne. Vi kom uansett til "rett" gate. Og der satt vi LENGE! (det vil si når vi ikke trimma rundt i gangene!)
Flighten ble utsatt. Og utsatt. Og utsatt. Og AVLYST! De hadde ikke noe crew!! Helvete...
Costumer service neste stopp. Halveis oppegående, 90 % i søvne og sånn ca 100% mannevonde! (NEI, ingen PMS!!)
Laaaaaang kø! Hauger med oppgitte passasjerer som beklageligvis reagerte kjappere enn oss og kom først i køa. Tilslutt fikk vi snakka med ei flink dame som hete Jo Ann. Hu var MINST like oppgitt som oss, overarbeidet og gjorde en kjempejobb!
Vi fikk billetter til Vegas via Charlotte dagen etter, motellrom for natta og matbilletter.
Etter å ha traska ute en stund klarte vi å finne en bil med navnet til motellet på. Ved hjelp av en hyggelig og oppgitt amerikaner som var booka inn på samme sted. Days Inn het nattas vidunder. Og det var det virkelig. Alt blir bedre med en dusj!
Og søvn! Ny frisk the day after. Midt på dagen mandag landet vi i Las Vegas!

VEGAS baby!

Yey!

Ferie. Yey!

Ferie lissom. Det har pågått i to uker vist? Jeg tror MIN definisjon på ordet "ferie" må være å gjøre ting man ikke gjør til daglig. Må jo være det, ellers så kommer jeg til å trenge en ferie etter ferien.
Mine hittil 2 uker ferie har bestått av 10 dager på Rekstad rideskole på Stange. Først trening/imunisering av unghest, så instruksjon på rideleir. På haltende engelsk måte, litt western, men absolutt natural horsemanship. Ikke lett for en cowgirl å sy sammen detta der, men funker det så er det BRA, er min filosofi. Rekstad rideskole er ett eldorado for hester. Med sine 2 flokker, der den ene flokken består av store hester, og den andre består av ponnier. Og da mest shettiser. De får gå i flokk på digre beiter. Bra for hestene, ett helvete for en stakkar som skal prøve å finne dem! :s
For å si det sånn: jeg gikk på vekta på mandag, og på fredag. På fredag var jeg jaggu 1,5 kilo lettere enn på mandag. Verdens beste slankekur! Jeg burde absolutt blitt der ei god stund til!
Vel, uansett: På Rekstad står min egen hest, Trollmøy. Der har hun det som en skikkelig hest skal. Siden eier`n hennes, (altså undertegnede) er buzzy og egentlig ikke har TID til henne i hverdagen. Jeg vil heller hun skal være der, enn at jeg selger henne, og mister kontrollen på hvordan hun har det. Det orker jeg ikke tanken på. Så da blir det sånn!
Ellers... Rekstad ligger på Stanges vestside, og strekker seg heeeelt til Mjøsa. Utrolig deilig og slenge seg i gresset ved vannkanten når dagens arbeid er over. Bølgeskvulp og solskinn og hest. Kan man ha det bedre?
Hesten på bildet er ikke min Trollmøy. Tar jeg ikke aldeles feil er det Rossinn. Ikke lett egentlig. Det er mange shettisser der og like er de! *stønn* :p

Men NUH... burde jeg vel pakke. Igjen.

Peace out!

Lakenskrekk og fyrstikkøyer!

Yep! Thats me tonight!
Sitter her å er både rastløs, drømmende og en smule mimrete. Av flere forskjellige grunner.

Forrige helg var mimrehelg deluxe!
25 års jubileum på Sunnhordland Folkehøgskule på Halsnøy Kloster. Undertegnede var ennå ikke fylt 16 da hun med sin søte mors hjelp kom seg unna åket til far og unnslapp de 65 mil unna. Da uti havgapet på vestlandet. Jeg er en innlandsjente. Men denne innlandsjenta har lagt igjen en del av hjertet i de vestlandske fjorder og fjell. Og en spesielt øy, som siden sist hadde fått fastlandsforbindelse.
Sunnhordland folkehøgskule ja. For 25 år siden gikk undertegnede der på teaterlinje. Den linja var da en av 4 linjer. Teater, Friluftsliv, Sosial og Forming.
Pr i dag er det bare to av de linjene som er igjen, nemlig teater og forming... som har blitt omdøpt til kunst og håndtverk.
Folkehøgskolen min har blitt en ren kulturskole! De har fått lydstudio og masse masse spennende ting der ute i havgapet... som var mitt hjem ett år for 25 år siden. Det er NÅ jeg skulle vært 16 og inntatt vestlandet!
Istedet konstanterer jeg at skolen fortsatt er ett blivende sted for kunstnerspirer. Mer enn før. Men litt før også da.
ALLE burde få sjansen til å ta ett år på folkehøgskole. Jeg vokste enormt dette året. Fikk venner i fleng og selvtillitt. Noe jeg manglet da jeg gikk ut av ungdomsskolen. Jeg var vel en særing tenker jeg. Særinger og folkehøgskole funker som bare det! :D
Det er folkehøgskolen som mest har formet den jeg er. Det året jeg ble 16. Det året, og det stedet der man fritt fikk utvikle sin egen personlighet. Og enda til oppmuntret til det.

Det var stort å komme tilbake til gamle tomter som ikke har vært besøkt på 25 år. Noe var som før, mens andre ting var totalt forandret. Men det er livets og verdens gang. Som oss mennesker, må steder og skole utvikle seg inn i fremtiden. Det er helt greit, og sånn det skal være. Dermed var det med bare LITT vemod forandringene seg inn.

Det er ikke bare skolen iseg selv som utgjør opplevelsen. Desto viktigere er menneskene. Vi var ikke mange fra mitt kull der i år. Vi var til og fra 7 sjeler dette året. Min bestevenninne fr 25 år tilbake var en av de. Det beste ved alt er kontakten man har og får selv etter 25 år. Fantastisk. Folk er lik seg selv. Dermed blir relasjonene temmelig identiske med slik de en gang VAR.

Takk til Stig for å hente meg på Flesland og gi meg skikkelig tur med innlagt ferge på grønt vann. Du er deg sjøl. Alltid like mye omsorg for oss alle.
Marita! Det må IKKE bli 25 år til neste gang. Det er det eneste jeg vet! Sissel, bedre rommvenninne kunne jeg ikke hatt denne helgen. You rock girl! ;)
Ella-May.. jeg kjenner deg for dårlig, men det jeg kjenner av deg er BARE bra. Bodil. Vi er familie. Familier krangler. Og elsker hverandre. Ville ikke vært foruten;)

KNUSEKLEM!


BuzzyBitchen

ØYH! Gutta!

Ærlig talt! Av og til ser jeg noe som gjør at jeg stenger øya i rein skrekk, og er redd for å åpne dem igjen!
SAGGING! Tror virkelig gutta boys de er sexy når hele eh... for å si det rett ut; ræva henger utafor? Tror dere at damene digger å se boksern deres med bremsespor? Hæ??
Bare for å ha tatt en liten test her. HVILKEN av disse tror dere jentene synes er sexy?


Peace out!

Reisefeber?

Spørs om ikke sånt er smittsomt? Eller kanskje det er jeg som er spesielt utsatt for den sykdommen? Jeg har egentlig en mistanke om at det er akkurat DET som er tilfelle altså. Min manglende resistens for å si det på hum... mitt språk.
Barcelona er en nyyyydelig by. Jeg elsket den! Drar gjerne tilbake også. Tapas og sangria. *drømme*
Men jeg må innrømme noe... som sikkert ikke kommer som noen bombe for de som kjenner meg. Jeg har USA, landet, vel å merke.. i magen.
Og når NOEN(nevner ikke navn:p)vifter med tanken om tur "over there" foran øya mine, så får øynene stjerner. Når teenager, snart myndig gjerne ser att moderen fordufter en liten stund og mener at Arizona, Texas eller områdene deromkring er ett bra oppholdssted for bortevekk mødre, da har neisiden inne i hue mitt ett STORT problem!

Will be continued!

Bigrivervalley

Bigrivervalley.. for sure! Men nå er den store elv på vei til å blidgjøres. Vannet minker. Og heldigvis for det. Jeg har bodd oppe i denne dalen og i kanten av den store elv i omtrent 20 år. Jeg er ikke vokst opp her. Jeg vokste opp med Mjøsa som livsnerve. Men aldri helt ved siden av. Jeg har reist litt rundomkring for å få utdannelse og erfaring. Og stundom jobb. (Trysilelva blir aldri det samme) Men det virker som om jeg etter å ha blitt voksen, og etter å ha tatt egne valg... så har denne dalen OG dens store elv fått ett tak på meg.
Jeg har alltid syntes det er beroligene å sitte ved vann og høre det sildre silkemykt og klukkende.
Heldig som jeg er, så kan jeg bare gå ut på verandaen min for å oppleve dette. Det går en liten bekk gjennom hagen. Og en fiskedam. ( enda uten fisk.. men det kommer, det kommer)

Men NOE må jeg innrømme, og årsaken til dette innlegget er dette;
1995. Flommens år. Grenda jeg bor i ble totaloversvømt. 3 av gårdsbrukene jeg på den tiden jobbet for måtte evakuere både folk og dyr. Ku som svømmer i flomvann etter båter. Helikopter med kontainer med kyr i. Det som sitter mest i er Fredlin. Da Fredlin skulle ut å fly, hadde noen i stresset glemt å få igjen kontaineren. Den dagen fløt det mer en rusk, rask, trær, og verandaer i den store elv...
Jeg husker også at jeg selv gikk rundt som en tiger i bur. Relativ trygg i huset mitt ved siden av rv2 og egga på andre siden. Men jeg hadde så veldig lyst til å ut der å hjelpe. Jeg vet at de hadde behov for folk som var vant til dyr. Men jeg fikk ikke. Min datter var liten da. Enkelt regnestykke.
Glomma var 15 cm fra å erobre mitt hus også før hun roet seg. Vi slapp med skrekken.
Så var det innrømmelsen. Hver vår, i vårløsninga merker jeg det. Man går å ser på elva. Vokser den nå? Regner det? Hvor mye snø er det igjen i fjellet tro? Skulle ønske det ble KALDT ei natt!
Magefølelsen gir seg ikke før elven snur og trekker seg tilbake. Sånn er det bare. Man har også fått bra erfaring med å se om den øker eller minker. Er elven konkav eller konveks?
Alt man lærer seg i skrekken.

I år var den store elv stor. Men nå er den på vei ned. Så nå puster man ut! :)

Men det merkelige er?
NÅ står det i avisen at elven stiger. Buzzy konkluderer med at journalistene sitter nede i Elverum. Lenger ned i vassdraget. Vannet bruker jo litt tid ned dit. Og Elverumsinger er træge i oppfatningen.
Så HÅPER Buzzy at faren er over for denne gang. :)

En vår er kommet...

...så mild og stille, med drømmedufter på mark og vang. På sølvstreng klimprer den friske kilde, og full av sødme er fuglens sang. Jeg plukker fløjlsgress og ridderspore, jeg plukker mannstro og jomfrusko. Men blodet brenner i mine årer, mitt lille hjerte har ingen ro.

Jeg synger ikke, jeg danser ikke, det er så meget jeg ikke når. Er jeg bedrøvet? Jeg vet det ikke. Jeg drømmer bare og tiden går. Jeg plukker fløjlsgress og ridderspore, jeg plukker mannstro og jomfrusko. Snart kommer prinsen fra eventyret, mon da mitt hjerte kan finne ro.

Hans silkekappe har gyldne knapper, kjekt gynger fjæren på hans baret. Og han er mandig og flott og tapper. Og på hans skjold er der ingen plett. Jeg plukker fløjlsgress og ridderspore, jeg plukker mannstro og jomfrusko. Men hvis han ser meg i pikevrimlen, mon da mitt hjerte kan finne ro?

What you see is what you get!

Overskriften rommer verden som jeg liker å få den. Du er hva du viser. Når man blir kjent med og involvert i mennesker har man bestandig ett førsteinntrykk. Førsteinntrykket er med på å bestemme hvilken kategori du arkiverer nye bekjentskaper under. Er dette en venn? Fiende? Mulig elsker og partner?
Bekjentskapet utvikles. Kanskje førsteinntrykket endres? Kanskje ikke? Den du møter forteller om seg selv og du gjør det samme. Sånn utvikler man forhold mellom mennesker. Kanskje forholdet til den du møter utvikler seg til noe dypere. Man blir mer involvert. ANDRE blir involvert. Barn? Venner? Barnas venner?
Du tror at du har ett ærlig forhold. Ett som er bygget på sannhet og ekthet og kjærlighet.
Så plutselig; etter 4 barn forteller barnas far at han vil gå i dameklær. Kanskje at han vil bli dame. Og at dette fikk både du og barna finne dere i, og være glad i uansett.
Jeg aner ikke hvordan det er ment man skal reagere på sånt for å være såkalt "politisk korrekt"?
For meg selv?
Hadde nok spurt meg selv; hvorfor ialledager har han ikke sagt noe før? Hvorfor er jeg og barna ført bak lyset?
Jeg innrømmer at jeg ville følt meg grundig LURT...
Det er så langt fra "What you see is what you get" som det er mulig å komme.
Jeg har selv vært i en situasjon der jeg ble ført bak lyset. Med en del konsekvenser jeg IKKE har lyst til å utdype. De som kjenner meg vet hva jeg snakker om så det får holde.

Jeg sier som Carl,(hadde aldri iverden trodd jeg skulle være enig med Carl I.Hagen i noe som helst) det er ikke transeperspektivet som er problemet. OVERHODET ikke!
Jeg digget "Jentene på Toten" rått!
Det er uærlighetsprinsippet som skjærer meg både her og der...
Når man lurer seg til å lage 4 barn, for SÅ å erklære hvordan livet videre skal arte seg for både kone og barn i tillegg til seg selv, da mister jeg ALL sympati.
Jeg synes ikke det er rart Carl tar bladet fra munnen. Greit å få vite at saken alltid har mer enn EN side. Som NRK tydeligvis har glemt.


Buzzy tenkeren

PDA og ventetid!

Jeg elsker PDA`n min! Fått den av jobben. HTC touch HD må vite! Åsså SVART!
Den dingsen organiserer livet mitt. Både jobb og privat. Gammel A-plan er for pingler og dingselause! Foruten å forsyne meg med mail når jeg ute å kjører rundtomkring,(som Buzzy for det meste gjør) så har den GPS og internett og musikk og fotoapparat og you name it! Og kalender!
Den kalenderen skal mæssom synkroniseres mot kalender`n min på pc`n. Den kalenderen som gir arbeidsgiveren oversikt over dager døm kan sende meg hit og dit om døm finner det for godt! Ikke at det pleier å være så mange dagene ledig å ta av, men i PRINSIPPET dah!

Og det er DA vi kommer til sånn der VENTING. Som jeg hater. Virkelig hater.
man får sabla meg ikke gjort noesomhelst mens man venter.

Det er når man kobler PDA(elsker) og venting(hater) man kommer ille ut å kjøre.
For sånne elskelige dingser er desverre ikke ufeilbarlige. Av og til så skjer det ting som gjør at de ikke funker. Og jeg er en BRUKER av dings, og ikke en dingsenerd som fikser. :s
Og MIN elskelige lille dings hadde store problemer med synkroniseringen sin! Som da medfører megakrøll i kalenderen( les livet mitt)
Flere enn meg som har prøvd å avtale JOBB på himmelspretten og 17 mai?

Åsså var det den der ventinga. Nå har man ventet i det lange og det breie på support. AVTALE og greier og greier! AKKURAT i det klokka slo 13:00 her og det etter avtale skulle hjelpes, så kom det jaggu mail om at dama var hjemme med sjukt barn. Viste hu ikke det en time før lissom??? Makan!
Så ringer man support igjen da.. for å høre om noen ANDRE kan hjelpe meg. (som sikkert hadde kunnet gjort det før hælja å:s)
Jada. Årnær sæ det! Ringer om 20 minutter!
Særlig...
Vel. Etter 65 minutter ringte jeg opp igjen, og spurte på åssen tidsregning de hadde på support?
Men man bør ikke yppe MYE på support! Da blir support SURE. Og da får ikke sinna Buzzy`er hjelp. Denna gangen yppa jeg nesten ikke. Jeg trengte å få orden på livet mitt for pokker!
Nå FIKK jeg hjelp heldigvis, og livet er igjen nesten oversiktelig. Men bare NESTEN.
For fortsatt så HATER jeg venting. Og elsker PDA`n min.

Konklusjon?

Love and hate makes my life a mess!

GLEMSKE Buzzy!

For de som kjenner Buzzy er det en kjent sak at hun er glemsk. VELDIG glemsk! Når hun drar på butikken for å handle melk og brød, så glemmer hun melk og brød. Når hun skriver huskeliste så er det huskelista hun glemmer. Det merkelige er at tallkombinasjoner sitter som spikret! Enda dama har angst for matematiske beregninger og særlig ligninger. Og geometri. Geometri er hun ekstremt allergisk mot ( det er i geometri man finner alle x`ne sine, right?)
Men tallkombinasjoner? DE sitter!
Men altså ikke planen om å kjøpe melk og brød. Og lyspærer. Buzzy og datter er ikke mørkeredde heldigvis.
Og hva har hun glemt NÅ da tenker du kanskje. Sarkastisk.
Jo, nå er det jo 17 mai i morgen. Og det Buzzy ALLTID glemmer før 17 mai, er den der obligatoriske 17 mai-sløyfa! Det finnes ikke TALL på hvor mange ganger venner har redda Buzzy i siste liten. Ikkefordet... Buzzy tenker at det betyr da ikke verdens undergang å ikke ha rødt, hvitt og blått på brøstkassa, men hun har venner som mener det! Og man er jo pliktoppfyllende.
Så denna gangen har hun kommet alle i forkjøpet! Man har kanskje ikke husket alt man skal. Men hun har garn, heklenål og fantasi!

Gotcha!

Bad Buzzy. BAD!

Det er faktisk over en måned siden sist jeg blogget. Jeg var da myyyye flinkere til å blogge før! FØR. Da Blink levde, og jeg(og sikkert flere med meg) ikke hadde hørt ordet "blogg". Da skrev man (les Buzzy) sine modige og mindre modige betraktninger i dagboken. På Blink. Jeg savnet tiden på Blink når jeg tenker meg om. Ett levende nettsamfunn med en diskusjonsstruktur du ikke finner lenger...
Man kan mene mye om det som skjedde på Blink med tiden. Det skal jeg ikke uttale meg om, men vi VAR en fin gjeng som brukte tid, krefter og intellekt på å sette hverandre i stevne i noen herlige og heftige debatter utover i de sene nattetimer.
Det gav grobunn for nye vennskaper, det var faktisk utrolig stimulerende greier! Nettby er ok nok. Men diskusjonsstrukturen der kommer aldri opp mot gamle Blink sin. Desverre.
Vel... livet og spesielt nettlivet går videre. Utvikler seg både i positiv og negativ retning. Buzzy blogger nå i sitt eget lille hjørne. Men SE: Noe er tydeligvis ikke forandret! Gi Buzzy ett tastatur og si hun skal skrive... og det renner ut det utroligste. Noen som tror dette innlegget var nøye planlagt? Ikke søren...
Jeg får prøve å skjerpe meg!

Buzzy the stuntwriter

Las Ramblas

Ett "must" for en turist! Og jaggu hadde døm Hennes og Mauritz å!

Barcelona

Laster opp noen flere bilder fra Barcelona, uten noen mere dikkedarer. Itte lett å få skrevet lesebrev på overtid! Iallefall... her er Sagrada Familia som var helt nyyyyydelig! (Vil tilbake om 20 år for å se om det virkelig er ferdig!)
Pluss litt anna. Trur eg!

Frostspor

myke dråper
som lun silke

-sildrer

fra hennes
sorgtunge øyelokk

med tunge skritt
trampet han

på hennes tillit
og håpefulle mot

som frostspor
i juniregn

drepes gleden
som spiret

hutrende
med sløret blikk

-snur hun

og viser
sin sterke rygg

Workinggirl jah!

Hva gjør man når man har så mye man skulle gjort at man ikke aner hvilken ende man skal begynne i???
BLOGGER!
Innmari smart... (sa hun ironisk til seg selv)
Er det bare MEG som blir satt ut av arbeidspress og blir totalt apatisk innimellom?
Men for ell del. Jeg klager IKKE. Jeg har en jobbe jeg elsker og jeg kunne ikke tenke meg noen annen jobb. Så nå skal jeg ta meg selv i nakkeskinnet. Finne meg en blokk. Så skal jeg systematisk skrive ned alle ting som ligger å venter på den blokken. SÅ skal jeg starte øverst, og med STOR glede stryke over oppgavene etterhvert som de er utført!
Har jeg skikkelig flaks er jeg ferdig med lista sånn omtrent til sommerferien! For påsken har jeg egentlig ikke tid til. Som vanlig. Selv om jeg gleder meg til påske, med påske-egg og krim! (Jeg er veldig flink til å utsette det uungåelige med pisspreik, sant?)

Uansett:

GOD HELG!

YEP!

Barcelona baby!

Noen bilder fra vinterferien, megalanghelg i Barcelona for mor og Teenager! Teenagers første flytur, og det gikk knirkefritt. Minus piping i sikkerhetskontrollen på grunn av ett belte på vei TIL Barcelona. Greit det! Da husker man det til NESTE sikkerhetskontroll!

Vi dro hjemmefra ca klokka 02:00 om natta.
"Lille Rød" måtte gjøre jobben, da korrespondering med tog eller buss var umulig!
Dermed måtte altså bilen gjøre nytta, stakkars liten.
Takeoff var 07:00 med Austrian Airlines.
Av en eller anna merkelig grunn føles Østerisk TRYGT ut! Kanskje fordi jeg har vært innom Østerrike før og har fått ett godt inntrykk av landet?
Uansett; the teenager var IKKE imponert over flymaten. Det kan jeg forsåvidt skjønne. Det er ingen hemmelighet at det finnes mye bra mat, og MYE av det slettes ikke er flymat!
Men VANNET var da helt ok? :D
Vi mellomlandet i Wien. Det var egentlig bare å rase til gaten. Flyet var rimelig forsinka fra Gardermoen. Med dertil hørende AV-ISING før takeoff! Uansett vi kom oss opp. Og ned. Og opp. Og ned igjen! :D
Tok taxi fra flyplassen og til hotellet som lå i "passeig de gracia"
Det navnet huska til og med JEG etterhvert!
Vi skjekket inn på hotellet og fikk utlevert to laken, ett putetrekk, ett håndkle og ett ullteppe hver! Itte værst!
Så bi trampa opp og fiksa soveplassen før vi tusla ut i byen en tur. Undertegnede fikk servert sin første "mixed tapas" og VIN!

Så sier jeg bare: TO BE CONTINUED! :D

Tigergutt

Dette er verdens farligste tiger! Iallefall tror han det selv. Jeg tror iallefall ikke han har innsett at han egentlig er en KATT iallefall!

Sommerdrøm

som pust av
sommerfuglens vingeslag

lengtes sårt
mot en mirakeldag

du våkner stille
øyner solens glans

våkner opp til
alvefolkets dans

lystig dansende
på duggvåt eng

soleie og konvall
var vår elskovsseng

sildrebekkens klang
vislet vår melodi

drømmesløret letner
og det fordi

-jeg våkner
drømmen var forbi

Fremtidsscenario!

Språkets utvikling:


* I 2003 introduseres apostrof foran genetivs-s i egennavn.

* I 2005 utvides bruken også til genetiv's- eller fuge-s i fellesnavn.

* Samme året generalisere's regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s.

* I 2007 må alle sammen satte ord sær skrive's.

* «Å» overtar som konjunksjon å «og» går ut av språket.

* I 2011 syn's folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord.

* Samme året over tar «åsså» som infinitiv's merke.

* Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle's skrive måte for alle ord med disse konsonantene.

* I 2021 går den arkaiske skrive måten «også» ut å erstatte's med «oxo».

* Samme året opp ta's boxtaven x i språket å ta's i bruk for x lyden etter en kort hvokal.

* Hved nytt ar opp gi's de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte's av hen hold's hvi's a, o a a.

* I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet «nei» erstatte's av «ja».

* De's uten hviker det tidligere «ja» for det lenge mer populare «je's».

* :Sam tidig privatisere's SprakRadet a sjope's av Dagbladet.

* :i 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle's skrive mate.

* :sex ar seinere etter mange ar's for hvirring sla's han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela.

* :dobel konsonanta for sviner i 2042.

* :in 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog «Euro-talk» kai t

* :he vieux sprogs esse förbjudado.




Er det RART oppegående mennesker får NOIA av oxo og klemz og koz og anna DRITT????

Dette er DOLLY!

Hun fortjener litt mer en ei uke på nett! Juleuka var hun nemlig TINE sin gromku!
Juleuka var KORT!
Så her er hun, adventskua Dolly! Og vi gratulerer henne som mor igjen og!

Søøøøøt!

Sant?

Buzzy digger kuer!

Gaaaah!

Someone STOLE my nick!

Buzzybie var rappa! *fnys*
Må innrømme at jeg ikke er vant til sånt...


To be contiued!