Buffalos and roadtrip!

Første (og hittil eneste) natta i Las Vegas var vi på Buffalo Bill`s Casino and Resort. Billig og knalltøft!
Men de hadde blingsa no innmari når de reklamerte for avstanden til sentrum. Eller... det ER jo mulig avstander og ikke minst TID borti høgget her er ænsleis enn i gamlelandet?
Det rååååsa hotellet viste seg å være mere rødt enn råååsa, men bassenget var fortsatt bøffelformet!
Må uansett takke en venn av venninna for "drivin`n taxi"
Kjempetrivelig fyr.
Noe av det første undertegnede trengte da hu kom til varmere strøk var å få fatt i sunblock!
Makan tel pinglehud en stakar er utstyrt med! *knurr*

Etter bøffelbad, hauger med slotmachines, litt søvn og en kopp kaffe dro vi for å hente bilen vi hadde bestilt. Ford Mustang Convertible baby!
Grå og sinna! HERLIG! Vil ha`n med hjem!!

Så var det igang med ROADTRIP!
Heiv oss ivei mot Utah i første omgang. Utah, St.George. Der har vi en felles venn som ble temmelig sjokka da han fikk øye på oss. Dakar!
Lyst til å bli med videre hadde han og. Men jeg sender`n ett postkort i morra til trøst! *hirrhirr*
Og omtrent HER og litt før det så nekta GPS`n vi hadde leid å funke mer!

Neste stopp var en liten søøøt plass som heter "Springdale"
Spiste middag på "Bits&Spur" og skjekket inn på "Bumbleberry Motell" etter at bartenderen fortalte at tunnelen vi skulle gjennom var stengt for natta.

Onsdags morra var det på`n igjen! Først frokost! Bumbleberry Pancakes. Makan tel porsjon. klarte vel kanskje halvparten.

"On the road again!"
Nesten presis kl 0800 dro vi fra Springdale og opp mot Zion Valley. Gjennom Arizona, røde fjell og sand bar det. Vi hadde ikke bestemt oss for noe stoppested, så da stoppa vi ikke i det hele tatt! Ett eller anna sted oppi fjellheimen der mente bilen at det passet å meddele oss at det var lurt med ett oljeskift!
Innmari enkelt gett. Null Car Rentals. Null bensinstasjon. NULL dekning på telefon. Ved Winona fikk vi omsider dekning på telefonhelvete! OG kontakt med service på Dollar Car-rental. Som mente det samme som meg. Bilen kom til å overleve. Og at folka i Las Vegas burde ha skjekka sånt. Inklusive GPS`n som slokna. Vi ble enige om p satse på oljeskift i Dallas. Og en ny gps i Winslow. Men Winslow hadde ikke sånt, så vi fikk bare en "good luck" Jaja...
Vår del av Route 66 startet i Flagstaff, AZ.
Route 66 er ikke HELT det samme som før. Døm har omdøpt den til Interstate 40.
Det bar videre gjennom New Mexico, for så videre over the state-line to Texas. Da var det snart natt gett!
Route 66 endte for vår del i Amarillo TX. Der tok vi Highway 287 nesten helt til Fort Worth Stockyards som var det bestemte stoppested. Utpå morraskvisten fikk undertegnede los og kjente lukta og nekta å stoppe før vi var der vi skulle være!
Har ikke snøring på hvor mange timer vi var på vegen. Vi fløy lavt gjennom flere tidssoner, så iallefall JEG gav opp rimelig fort!
Iallefall var vel klokka sånn ca 1100 Texastid når vi gikk inn for landing på favorittstedet vårt, Hotel Texas.
Sliiiten jah!
Men Hotel Texas var ikke som før gett...
Senga var ødelagt. Dørhåndtaket til badet var ødelagt. Telefon funka bare avogtil. Manglet lys i lampetter. SUR dame i resepsjonen. Og NULL internett! Iæck!
Lucky oss gikk ut for en "Happy Hour"
Bartenderen tipset oss om ett anna hotell som ei venninne drev. "Miss Mollys Hotel"
SNAKK om sted! Gammel bordell. Totalt autentisk Western Style. Aldri sett noe liknende. OG hu har internett! :D
Så etter EN natt på vårt fordums favorittsted så flyttet vi!
Etter å ha behørig installert oss, med kofferter og pc`er tok vi en miniroadtrip for å få fiksa oljen på gliset, samt bytta GPS`n til en som funka!
Men å finne fram til utleiefirmaet i Dallas var ingen enkel sak for ett par blåndiner uten GPS.
Iallefall ikke Norske blåndiner fra landsbygda! Vi spurte opptil flere om vegen. Blandt anna ett par uteliggere som fikk til mat den dagen. Men VI derimot måtte få mer hjelp!
Men vi fant det til slutt dah! Og oljen er fiksa, samme med GPS`n så turen tilbake til Fort Worth gikk adskillig lettere enn til Dallas.
Jeg er egentlig litt stolt av meg sjæl! Itte verst å lavær å få panikk når det går hundreogørti forskjellige veger rundt deg og du plutselig havner på plasser du aldri hadde drømt om! :s

Men DET skal USA ha! Når du først har rota det til for deg i trafikken, så har de fiksa det sånn at det er rimelig greit å angre på overilte handlinger! Undertegnede har ALDRI foretatt så mange U-svinger før blandt anna. Og det er LOV!
Vegsystemet funker som hakka møkk. Og er ikke så rigid som hjemme. Det som kan gjøre det trælete er mengden med trafikk. Iallefall om det har skjedd noe, "ahead."

Vi rakk uansett hemmat, (Miss Molly) til å IKKE å rekke å dusje!
Så kom en venn av meg innom med en anna venn. Dermed gikk vi ut. Og det var DER de 2 første Coors Light kommer inn i bildet!
Men uansett: det var kjempehyggelig p se Bulent igjen! Knall!

*stønn*
Damen har akkurat finni ut at 2 Coors light, 1 stk tequillashot, 1 Coors Light og 2 stk sweet thea-shot... "makes me dizzy" Særrriøst så trur jeg de to siste gjorde susen og gikk rett i fletta jeg ikke har!
Sjanglet opp på rommet og leter etter noe som står rolig. Sjanset på senga. Og her sitter jeg da altså. I ei bordellseng på "Miss Mollys Hotel"
Og skriver blogg. Klokken er 0136, but I aint sleepy! Bare ehem... litt animert! Skål! :D