Spørs om ikke sånt er smittsomt? Eller kanskje det er jeg som er spesielt utsatt for den sykdommen? Jeg har egentlig en mistanke om at det er akkurat DET som er tilfelle altså. Min manglende resistens for å si det på hum... mitt språk.
Barcelona er en nyyyydelig by. Jeg elsket den! Drar gjerne tilbake også. Tapas og sangria. *drømme*
Men jeg må innrømme noe... som sikkert ikke kommer som noen bombe for de som kjenner meg. Jeg har USA, landet, vel å merke.. i magen.
Og når NOEN(nevner ikke navn:p)vifter med tanken om tur "over there" foran øya mine, så får øynene stjerner. Når teenager, snart myndig gjerne ser att moderen fordufter en liten stund og mener at Arizona, Texas eller områdene deromkring er ett bra oppholdssted for bortevekk mødre, da har neisiden inne i hue mitt ett STORT problem!
Will be continued!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar