Biblioteket!
Min barndoms og ungdoms oase av fred og eventyr. Der man i stillhet kunne la fantasien fly med hjelp av alle de spennende skattene i hyller og reoler. Der man satt å gjorde lekser, jobbet, med fagstoff tilgjengelig i de samme hyller. Der.. om noen ble for høylydte ble stille med ett blikk av en blid bibliotekar med autoritet. ALLE viste jo at biblioteket ikke var for de opphetede samtaler. Og respekterte det.
Jeg er heldig som har fått oppleve det. Jeg er også heldig fordi jeg ikke er avhengig av å sitte på biblioteket for å lese mine bøker mer. Jeg svipper innom, låner bøker og reiser hjem. Heldigvis.
For på biblioteket er det slettes ikke stille mer. Det fant jeg ut i dag. Jeg hentet ut en bok jeg hadde bestilt og skulle veksle noen ord med bibliotekaren. Det viste seg å være en utfordring.
For biblioteket har blitt en samlingsplass for asylsøkere som ikke er vant til våre sedvaner. På biblioteket skal det tydeligvis snakkes. Og snakkes HØYT. Det er snakk og latter av en annen verden. Nå LIKER jeg både snakk og latter. Det er ikke DET. Men hvorfor må dette foregå på ett bibliotek der skoleelever og studenter kommer for å få få fred og kunnskap? Det er vel forøvrig ikke plass til disse elevene heller når jeg tenker meg om, så problemet er vel løst da?
For de som nå vil korsfeste meg for å være rasistisk: Bruk hue. Her i Norge har vi systemer som overhode ikke funker, og det er helt tydelig når vi lar folk som faktisk ikke vet bedre gjøre det de vil uten å faktisk informere om at dette ikke er sånn vi gjør ting her til lands. Det er SLETTES ikke snilt å la vær. Sånn SKAPER rasisme!
For de som applauderer fordi jeg ikke er enig i alt som omfatter asylsøkere: Bruk hue. Se noen sammenhenger. Det er lov å ha flere ting i hodet samtidig.
Peace out!
