In youth, it was a way I had
To di my best to please,
And change with every passing lad
To suit his theories.
But now I know the things I know
And do the things I do;
And if you do not like me so,
To hell, my love with you!
~Dorothy Parker~
torsdag 29. september 2011
tirsdag 27. september 2011
Sommerskuffa Bluuuuues!
Hva kan man si?
Her skriver man 27 september og jeg sitter like fordømt å venter på sommer`n!
Ja jeg vet det. Jeg HAR hatt ferie. Iallefall om vi er enige om at ferie er å gjøre noe annet enn man pleier å gjøre. Og DET stemmer jo.
Første 2 ferieukene ble det Rekstad Rideskole igjen! Ferievikarrideinstruktørogponnipasserske! Det er slitsomt, men innimellom skikkelig gøy også. Begynner faktisk å se forskjell på alle de små svarte rampepelsdyra med høver, man og hale. Sånn foruten min datters Balder Svartfot, (Også kalt "BB" aka Bølla Balder) så har jeg igrunnen falt litt for lille Ecco. Liten, svart og kuuuuul! Snill med ungefrø og tøff med vogn bak. *smelt*
Første uka var det 13 unger, 13 hester og 5 hjelpere å holde styr på! *jezzzzz*
Og jeg som ikke er spesielt flink med unger engang! Er jo ikke for ikkeno at jeg jobber med KYR joh! Andre uken hadde jeg 4 elever og 4 hjelpere. Plutselig hadde jeg ikke jobb nok å dele ut! :-s
Samma søren! Gleder meg til neste sommer. Da blirre mer hest og forhåpentligvis mer sol og.... huh..
Fredag den 22 juli..
Siste dag på Rekstad og hjemreise for meg. Det finnes tidspunkter i livet du aldri glemmer. Og det står som etset hvor du befant deg akkurat da. 11 september: I bilen i messeltsvingen mens bonden jeg akkurat hadde vært innom ringte med skrekk i stemmen og ba meg skru på tv`n å se da jeg kom hjem. 4 januar året før: I havninga og salet av min nydelige avdøde Trøymi etter datter og venninnen hennes hadde hatt ridetime. Sykebiler i full fart nedover. Hustelefon som ringte da jeg kom inn og min bror som irrasjonelt nok spurte meg hvor jeg var hen.
22 juli...
Hadde akkurat delt ut premier og ridemerker etter avslutta kurs og gikk inn for å pakke i en hast fordi datter og daværende kjæreste skulle hentes oppe på Koppang etter konsert med Smoke.
Inne i huset satt ene sønnen målløs foran tv. Det hadde gått av bombe i regjeringskvartalet. 2 døde sa de. Håret reiste seg på hele kroppen.
Lite viste vi da om hvor ille ting faktisk var. Først da tv`n kom på på lørdag sto alt klart med gru.
Nei. Juli 2011 glemmes ikke. Sommeren 2011 er god grunn til blues. Thats for sure.
Huff.
Å skrive om det får ting klart idagen igjen. Blir litt tom for ord her kjenner jeg. Tror jeg får si;
~Peace out~
For now
Her skriver man 27 september og jeg sitter like fordømt å venter på sommer`n!
Ja jeg vet det. Jeg HAR hatt ferie. Iallefall om vi er enige om at ferie er å gjøre noe annet enn man pleier å gjøre. Og DET stemmer jo.
Første 2 ferieukene ble det Rekstad Rideskole igjen! Ferievikarrideinstruktørogponnipasserske! Det er slitsomt, men innimellom skikkelig gøy også. Begynner faktisk å se forskjell på alle de små svarte rampepelsdyra med høver, man og hale. Sånn foruten min datters Balder Svartfot, (Også kalt "BB" aka Bølla Balder) så har jeg igrunnen falt litt for lille Ecco. Liten, svart og kuuuuul! Snill med ungefrø og tøff med vogn bak. *smelt*
Første uka var det 13 unger, 13 hester og 5 hjelpere å holde styr på! *jezzzzz*
Og jeg som ikke er spesielt flink med unger engang! Er jo ikke for ikkeno at jeg jobber med KYR joh! Andre uken hadde jeg 4 elever og 4 hjelpere. Plutselig hadde jeg ikke jobb nok å dele ut! :-s
Samma søren! Gleder meg til neste sommer. Da blirre mer hest og forhåpentligvis mer sol og.... huh..
Fredag den 22 juli..
Siste dag på Rekstad og hjemreise for meg. Det finnes tidspunkter i livet du aldri glemmer. Og det står som etset hvor du befant deg akkurat da. 11 september: I bilen i messeltsvingen mens bonden jeg akkurat hadde vært innom ringte med skrekk i stemmen og ba meg skru på tv`n å se da jeg kom hjem. 4 januar året før: I havninga og salet av min nydelige avdøde Trøymi etter datter og venninnen hennes hadde hatt ridetime. Sykebiler i full fart nedover. Hustelefon som ringte da jeg kom inn og min bror som irrasjonelt nok spurte meg hvor jeg var hen.
22 juli...
Hadde akkurat delt ut premier og ridemerker etter avslutta kurs og gikk inn for å pakke i en hast fordi datter og daværende kjæreste skulle hentes oppe på Koppang etter konsert med Smoke.
Inne i huset satt ene sønnen målløs foran tv. Det hadde gått av bombe i regjeringskvartalet. 2 døde sa de. Håret reiste seg på hele kroppen.
Lite viste vi da om hvor ille ting faktisk var. Først da tv`n kom på på lørdag sto alt klart med gru.
Nei. Juli 2011 glemmes ikke. Sommeren 2011 er god grunn til blues. Thats for sure.
Huff.
Å skrive om det får ting klart idagen igjen. Blir litt tom for ord her kjenner jeg. Tror jeg får si;
~Peace out~
For now
Abonner på:
Innlegg (Atom)